Harry Potter og de vises stein

Harry Potter og de vises stein er den første boka i Harry Potter serien. Boka ble gitt ut i 1997. Serien er på 7 bøker som alle handler om Harry og hans kamp mot onde makter. Forfatteren Joanne Rowling, kjent som J.K Rowling er født og oppvokst i Yate i England. Hun fikk ideen til serien under en togreise fra Manchester til London i 1990. 

I de vises stein møter vi en liten gutt ved navn Harry Potter. Han har mistet begge sine foreldre og må mot sin vilje bo hos hans tante Petunia, Onkel Viktor og søskenbarnet Dudleif. De lar Harry sove i kottet under trappen sammen med støv og rot. De skjuler ham fra omverdenen fordi han er født trollmann. Noe Petunia og familien hennes ikke er. Harry finner ut at det er den onde trollmannen Voldemordt som har drept foreldrene hans. Men av en merkverdig grunn greide han ikke å drepe Harry. Harry og Dumblingene flykter fra huset deres fordi Harry får masse brev fra Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Petunia vil ikke at han skal begynne på en trollmannsskole. De blir vekt av et kraftig smell da døren blir slått inn. I døråpningen står en stor og kraftig mann, han ser mer ut som en kjempe. Han spør med en høy røst hvor Harry Potter er. Harry svarer nølende og går bort til mannen ved navn Gygrid. Gygrid er skogvokter på skolen. Han har kommet for å ta Harry med seg til skolen. På skolen finner Harry fort venner i Ronny Wiltersen og Hermine Grang, et vennskap som kommer til  å vare i flere år fremover. Alle tre tilhører huset Griffing på skolen. Harry skaffer seg en fiende som heter Draco Malfang som tilhører huset Smygard. De tre vennene kommer borti mye mystisk og opplever mye rart. Ting som ofte er vanskelige å finne en forklarlig på. De misstenker den mørke eleksilløreren Severus Slur for å være ute etter å ta dem. De får vite om en stengt bevoktet gjenstand som er plassert på skolen. Det viser seg at gjenstanden er de vises stein. De vises stein er en gjenstand som kan gjøre mennesker yngre. Harry, Ronny og Hermine tar opp jakten etter steinen. De kommer seg forbi farlige hindringer som skal beskytte steinen. Voldemort er ute etter steinen for å holde seg selv i livet. Han er svak og dødende så han trenger nye krefter. Han er nå tvunget til å dele kropp med professor Kregle. Harry må kjempe en hard kamp om liv og død mot Voldemort.

Boka er spennende og god. Den inneholder mange gode skildringer og hendelser som får deg til å ville lese mer. Hun skriver på en måte som får deg til å leve deg inn i boka. Dramatiske kamper med magi gir boka flere spennings topper. Det er en jevn spenning gjennom hele boka. Du sitter igjen med blandete følelser, du blir nesten lei deg fordi boka tar slutt, samtidig som du gleder deg til bok nr 2. Du trenger ikke være kjempe tilhenger av fantasi bøker for å like denne serien. Den passer for de aller fleste og jeg anbefaler den på det sterkeste. 

Dramatisk diktning

Mange assosierer ordet drama med krangling og uenigheter. Disse kranglene resulterer ofte i at noen blir drept eller dreper seg selv. Det går også an å si til noen at de må slutte å være så dramatiske, da menes det at personen overdriver. Hvis det har skjedd en alvorlig ulykke sies det ofte at ulykken fikk dramatiske følger. Da virker ulykken blodig og temmelig alvorlig. Ordet drama blir altså brukt i mange forskjellige sammenhenger. Det er mye drama blant jenter, spesielt i tenårene.
Et skuespill er også et drama. Det greske ordet drama kan oversettes med handling. Et drama er et litterært verk som viser handling.  Det er ingen forteller som forteller handlingen. Handlingen blir vist direkte gjennom personene som spiller i stykket.

Vi kan takke den greske filosofen Aristoteles for vårt kjennskap med et klassisk drama. Et gresk drama beskrives slik:
- Det har en begynnelse der tiden blir vist, sted og personer blir presentert, et problem eller en konflikt antydes.
- I hoveddelen blir konflikten utvidet. Konflikten er den røde tråden gjennom dramaet. Det er ofte et eller flere vendepunkter. Klimakset kalles peripeti. Handlingen foregår over et kort tidsrom og helst på ett sted.
 - I avslutningen løses konflikten, spenningen faller slik at stykket får en lukket slutt, en endelig løsning.
- Et klassisk drama har tre eller fem akter
- Aktene inneholder flere scener((avsnitt)
- Sjangeren som går igjen er komedie og tragedie.
- De greske komediene kan være både frekke dristige og samfunnskritiske. Mange av dem har en ganske sprø og burlesk humor som spiller på sex.

Konflikten i komedien er, sammenliknet med tragedie bare at den er mer overfladisk  og lar seg løse til slutt. Hovedpersonen i en komedie er statisk fordi han ikke endrer på seg og ikke lærer av sin feil. Han er lik gjennom hele stykket.

Henrik Ibsen

Henrik Ibsen er en meget kjent og kjær norsk dramatiker. Ibsen  er kjent over hele verden for hans dramatiske verk. Han ble født 20.mars 1828 i Skien og døde 23.mai 1906 i Kristiania, det nåværende Oslo. Hans familie tilhørte den sosiale eliten og levde et velstående og godt liv helt til farens firma gikk konkurs. Da måtte de selge gården som de bodde på i Skien og flytte ut av sentrum. I dramaene hans møter vi ofte familier som har årlige forhold fulle med løyn og bedrageri. Dette kan ha mye med at Ibsen selv fikk et anspent forhold til sin egen familie. Da Ibsen var 16 år gammel flyttet han alene til Grimstad. Han fikk arbeid som apoteklærling og begynte å lese latin. Han fikk et uekte barn med en tjenestepike i huset, han vedkjente seg farskapen, men ville ikke ha noe med barnet å gjøre bortsett fra at han betalte barnebidrag frem til gutten var 14 år gammel. Han fortsatte å dikte og lese mye dikting. Han debuterte  med skuespillet Catilina i 1850. I tillegg til skrivingen jobbet han en periode som instruktør ved teateret i Bergen og senere jobbet han som sjef ved Det Norske Teateret i Oslo. Han laget veldig detaljerte sceneanvisninger. Han bodde i 27 år i utlandet, han bodde for det meste i Italia og Tyskland. I 1864 var han konsulent for Christiania Teater  i Oslo. Noen av hans mest kjente verk er; Peer Gynt,  et dukkehjem og Vildanden.

kilder : http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen#Hovedverk , norsk panorama lærebok
http://www.nndb.com/people/829/000024757/

Lyrisk diktning

Det finnes fem kjennetegn på lyrikk. De er konsentrasjon, det visuelle, det musikalske, gjentakelse og konsentrasjon og poetiske bilder. I dette blogginnlegget skal jeg gå litt nærmere inn på de forskjellige kjennetegnene.

Konsentrasjon:

Lyriske tekster er for det meste konsentrert om øyeblikket. Diktene har ofte en slags stemme som gir uttrykk for en stemning eller gir øyeblikksopplevelser. Det gjør at diktene blir interessange og fengende. Mens de gamle lyriske diktningene som vi finner fra norrøn tid er mer fortellende og går ut på å fortelle en hel fortelling med mer utdypning. Etter 1900 har lyrikken bestått mer av konsentrert og komprimert kortfikning. Vitsen med lyrikk er å fortelle mye med få ord.

Et godt eksempel på et kort og konsentrert dikt er det japanske haikudiktet.  Her  er et dikt av dikteren Arvid Torgeir Lie fra 1982.Diktet er så kort og konsentrert ar det blir nødvendig  lese det flere ganger for å få en total forståelse over hva dikteren vil henvise til.

” I morgonregnet:

gule plommer

ned frå greinene.”

Det visuelle

Vi gjør mer enn å bare lese en lyrikk, vi må se på selve oppsettet av diktet for å få rett rytme. Slik at vi kan lese det slik som lyrikeren vil at vi skal lese diktet. Det er mye som kan skapes i et dikt bare ved hjelp av oppsettet. Dette diktet av Kolbeil Falkeid er et godt eksempel på nettopp dette:

Du skriver dikt sier de,

Det er ikke noe å bli feit av

Nei, sier jeg

Men trer jeg livet gjennom et nåløye,

Får jeg kanskje noe å sy en mening med.

Uten diktet

Skimter jeg den bare som et minne

Uten fortid

Ved hjelp av den rette margen oppstår det en slags pause mellom de forskjellige linjene. Denne pausen skaper en spenning og gir forventninger om hva som vil komme i neste linje. Et dikt kan være strofisk det vil si at strofene i diktet er alle bygd opp etter samme mønster. Dikt som ikke har fast eller regelmessig mønster får oss til å lese langsomt og stoppe opp etter hver linje. En annen måte å dele inn linjene på kalles konkret lyrikk. Det er når ordene eller setningene er satt opp på helt forskjellige steder. Det som her da uttrykkes er det konkrete ved ordet, hvordan de ser ut på papiret. Et eksempel på konkret lyrikk er er dikt av Jan Eirik Vold:

        Fanger du

Blikket

        Fanger du

Meg fanger

          Du ikke

Det musikalske

Musikalitet er noe av det viktigste i lyrikken. Det brukes mye klang- og rytmeeffekter.

Rytme og rim

Rytme er gjentakende bevegelse. Det oppstår en takt når pusting og pauser gjentas regelmessig og uten variasjon. Det blir lekt mye med ord,  rim , rytme og klang . slik som i denne regla eller diktet fra barnekulturen:

En melle

Dag fortelle

Skipet går

Ut i hår

Rygg i rann

To i spann

Snipp, snapp snute

Du er ute

I mange moderne dikt er det lite bruk av fast og regelbundet taktmønster , men det fins fremdeles rytmer. De frie versene skaper sin egen rytme på en friere måte som er mer opp til leseren å skape. Musikken blir også skapt av ulike typer rim. Eksempler på ulikt mønster i strofene kan være:

-       Parrim: aabb

-       Kryssrim: abab

-       Kiastisk rim: abba

Halvrim er betegnelse for rim med bare delvis klanglikhet mellom ordene. Halvrimene står som regel inne i verselinjen. Det blir da kalt for innrim. Eks: ” Kringsatt av fiender, gå inn i din tid!”( Nordahl Grieg).

Gjentakelse og kontrast

Ord og linjer som blir gjentatt med jevne mellomrom, skaper en spesiell rytme i teksten.  Gjentakelse kan understreke temaet i en tekst, og fremme meningen med teksten, det kan også bruken av kontraster eller motsetninger gjøre. Forskjellige motiver og forskjellige bilder kan bli satt opp mot hverandre, eks: natur mot kultur, liv mot død, natt mot dag osv.

Poetiske bilder

De vanligste bildetypene er metafor og sammenlikning. I en sammenlikning tilhører ikke sammenlikningsleddene det samme betydningsområdet. Det er to ord som hører til to forskjellige betydningsområder. Ordet som står som et skille mellom de to områdene: Språket er hardt som gamle beksømstøvler.
I en metafor blir også egenskaper fra to forskjellige områder satt opp mot hverandre.  Metaforer er mer dristige enn sammenlikninger, de inneholder ikke ordet ”som”. Eks: et blått tog/trukket av nonner.
I lyrikken prøves det å lage uvanlige og overraskende bilder, slik at vi kan få nye oppfattninger når vi leser dem.
Poetiske bilder leses i overført betydning, også symbolet. Symbolet kan brukes til å tolke ting på en original måte. Sammenhengen mellom bildene er det som gjør at vi oppfatter dem som symbol eller ikke.

  

The only exception av Paramore

When I was younger I saw my daddy cry

and curse at the wind.

He broke his own heart and I watched

as he tried to reassemble it.

And my momma swore

that she would never let herself forget.

And that was the day that I promised

I'd never sing of love if it does not exist.

But darling,

You are the only exception.

You are the only exception.

You are the only exception.

You are the only exception.

Maybe I know somewhere

deep in my soul

that love never lasts.

And we've got to find other ways

to make it alone.

Or keep a straight face.

And I've always lived like this

keeping a comfortable distance.

And up until now I've sworn to myself

that I'm content with loneliness.

Because none of it was ever worth the risk.

Well you are the only exception.

You are the only exception.

You are the only exception.

You are the only exception.

You are the only exception.

I've got a tight grip on reality,

but I can't let go of what's in front of me here.

I know you're leaving in the morning

when you wake up.

Leave me with some kind of proof it's not a dream.

You are the only exception.

You are the only exception.

And I'm on my way to believing.

Oh, and I'm on my way to believing.

Jeg valgte denne sangen fordi den er fengende og har en dyp mening. Sangen har flere gjentakelser, setningen som er stammen i hele sangen er You are the only exceoption blir gjentatt flere ganger. Det er også tittelen til sangen. Teksten handler om kjærlighet. Den handler om hva kjærlighet fører til, ikke bare de gode sidene med kjærlighet men også de vonde. Hun synger om at hun aldri skulle synge om kjærlighet men ender opp med å gjøre det allikevel. Det viser at kjærlighet er noe som alltid kommer til å være rundt oss. Vi kan ikke styre de følelsene vi får for andre. Det gjelder å ikke gi opp selv om det virker som om alt er fortapt. En dag kan du finne den rette.
Bilde bruk:  when I was younger I saw my daddy cry and curse at the wind. Direkte oversatt til norsk: da jeg var yngre så jeg pappaen min gråte og banne til vinden. Vi får et bilde av at han er fryktelig lei seg og skriker ut i en sørgende smerte.  Sangen er skrevet ned på forskjellige måter alt etter hvor du finner teksten hen. Men sangen har en rytme som hører til melodien i sangen. Den synges i et rolig og behagelig tempo. Slik at du får med deg hva hun virkelig synger og gir deg tid til å reflektere over innholdet.

http://weheartit.com/entry/8554814

”Må ha det, bare må ha det”..

Reklame har en stor makt over oss om ser på den. Reklameskaperen sin oppgave er å lage en reklame som fanger seerens oppmerksomhet, som gir seeren lysten til å kjøpe produktet. Reklamer kan til tider være veldig irriterende og virke ganske masete. Det kan ha noe med at selve ordet reklame betyr  ”å rope igjen og igjen”. De gjentar seg selv opp til flere ganger. Noe som fører til at jeg personig ofte blir lei av produktet, bare av å høre om det intenst mange ganger fra de masete stemmene i reklamen. Alt de vil er å få solgt produktet sitt. Det er lite fristende å kjøpe et rengjøringsmiddel med den mest amatørmessige reklamen du kan tenke deg. Norske forferdelige dubbinger som ikke passer i det hele tatt. Rosa og lilla skrift over hele sjarmen som bare borer seg inn som forstyrrende elementer på netthinnen.

Noen reklamer er totalt motsatt. De er ikke masete eller amatørmessige. De er behagelige å se og høre på. Noen av dem kan til og med til tider være litt morsomme. De gir deg lysten til å springe til butikken å kjøpe produktet med en eneste gang. Jeg husker en reklame for Evian, et fransk mineralvann. Et ordtak som ble brukt i reklamen lyder som dette: Naturally pure and mineral-balanced water supports your bodys youth. Måten de valgte å formulere dette ordtaket på var å lage en reklamen som inneholder små babyer som står på rulleskøyter og gjør de mest fantastiske triksene du kan tenke deg. Babyene ble brukt som en slaks skjult reklame, de fikk deg til å tenke at du ville ha vannet fordi du ville se fresh ut, vannet ble gjennom babyene fremstilt som en ungdomskilde. Folk over hele verden så reklamen og ble trollbunnet av de små søte babyene. Reklamen har blitt sett 35 703 960 ganger på youtube! Bare av å sitte å mimre over den geniale reklamen, gir meg lysten til å gå i butikken å kjøpe produktet. Et veldig kreativt og godt eksempel på god reklame!

Konklusjonen er den at all reklame, både god og dårlig har enn viss makt over den som ser på. De gjør noe meg hvordan vi ser og oppfatter ting. De bruker skjulte reklamer som setter sving på underbevisstheten din. Du føler at du må ha det, bare må ha det!



Bildet er hentet her

Mitt forhold til bilder

Bilder er over alt rundt oss. Det går ikke en dag uten at jeg ser på hundrevis av forskjellige bilder. Bare på tv dukker det opp utallige bilder. Alt fra den beste hundekjeksen til de kule nye støvlettene fra skoringen. De bruker bilder til å fremstille produktene sine på best mulig måte slik at kjøperen skal få lyst på det de selger. De vil fange oppmerksomheten din. Bilder et er utrolig bra virkemiddel som gjør ting mer innterresant. Bare tenk deg et moteblad uten bilder. Bare masse artikler som  mister mye av budskapet sitt fordi vi ikke har et bilde å forholde oss til. Det er ikke bare i reklame sammenheng bilder er et viktig hjelpemiddel. Bøker om den andre verdenskrig for eksempel. Noen ganger er det vell så gøy å få historien fortalt gjennom bilder med liten beskrivende undertekst, enn i ei tjukk bok som det tar ukevis å lese. Bildene får meg til å tenke, de gir meg egne meninger. Jeg må ærlig innrømme at jeg sitter opp til flere timer å blar gjennom sider på sider av bilder på nettet. Bilder som folk har lagt ut og vil dele med resten av verden. Bilder gjør noe med meg de gir meg, de gir meg mye inspirasjon og glede!

Sjalet

Det har gått eit år sidan den tragiske ulykka fant stad. Dei skulle bare ein rask tur til butikken, for å handla inn dei siste tinga før sydenturen. Eg var igjen heime for å passa på hunden vår Fido, da det plutseleg ringte på døra. Fido sprang som ein gal og bjeffa ivring. Eg kjefta på han, og opna forsiktig døra. Utanfor sto det to politimenn. Den eine av dei opna sakte munnen, men det kom ikkje ut eit einaste ord. ”Hei”, sa omsider den eine av dei.” Er det du som er Pia?”, ja svara eg. ”Me har ein forferdelege nyheit å fortelja deg. Er det geit me kjem inn ein tur?” . Hjarta mitt hoppa over eit par slag i det den andre politimannen såg meg i auga med eit tårevått blikk. ”Kva har hendt? Har det hendt noko med foreldra mine? Er dei skada? Kvar er dei?” Politimannen reinsa stemmen før han fortalde meg kva som hadde hendt. Etter det minnast eg nesten ingenting.

Det eg minnast er at eg vakna opp på sjukehuset dagen etterpå. Rundt meg sto det ein haug med blomar, kort og bamsar. Fylle av kondolansar og helsingar. Noko eg ikkje brydde meg om der eg låg, tom og einsam. Fem bilar hadde kollidert, to frontkollisjonar og ein påkjøring bakfrå. Tri personar omkomne, deriblant begge foreldra mine. Skadane dei pådrog seg vår så fatale at dei døde momentant på ulykkesstade. Gud-foreldrene mine kom og henta meg nokon dagar seinare på sjukehuset. Eg verken snakka, eta eller var med vennar på fleire månadar. Orka ikkje, orka ikkje ver glad. All den livsgleda eg ein gong hadde var sug utav meg.

Alle de vonde minna får tankane i hovudet mitt til å svirrar. Som stjerne på ein urolege nattehimmel. Dei kjempar om det sterkaste lyset, den flottaste glansen. Alle vil fram og visa seg. Det endar med at dei krasjar og alt blir til kaos. Kaoset blir til ein uendeleg krig som voksar seg større og større. Kvifor dei? kvifor akkurat mine foreldre? Tankane utset meg for smerte vondare enn nokon gong før. Smerta brer seg gjennom heile kroppen. Ei smerte som etterlat seg djupe sår fulle av angst og sakn. Saknet til det som ein gong gjorde meg lykkeleg og som fekk meg til å blomstra. Den blomen som ein gong var vakker og nydeleg, har no visna og ligg fortatt i eit mørkt univers.

Tårene rennar i ukontrollerte straumar nedover skinnet mitt. Det virke som om den aldri skal ta slutt. Ein konstant straum som lagar flekkar på golvet. Flekkane blir sakte men sikkert omdanna til små dammar. Det er lenge sidan eg har grini så mykje som nå. Fleire veke sidan. Det er nett som at tårekanalen har trengt litt tid for å bli fylt opp igjen. Eg saknar dei så mykje! Hjarta mitt er delt opp i små bitar som sakte men sikkert prøve å pusla seg på plass igjen. Brikkene faller ikkje på rett plass, men presser seg inn i spor dei ikkje passar i.

Eg har grua meg til denne dagen i fleire veke. Sidan det er eit år sidan dei gjekk bort skal me ha ei minnestonn der ulykka skjedde. Eg følar meg for svak. For svak til å sjå ulykkestaden. For svak til å møta alle dei bekymra og omtenksame triste folka som strekk sine armer mot meg. Alle dei trøstande orda eg har høyrt utallige gonger før. Ord som ikkje betyr så mykje lenger.

”Pia, kjem du snart? Me må gå no!”, ”Ja, eg kjem no”. Eg reise meg opp frå senga og går bort mot speila. Auga mine er røde og svulne. Sminka har laga små svarte elver nedover skinna mine. Eg fjernar sminka og finn sjalet mitt. Sjalet som ein gong tilhørte mor. Det einaste eg har fått som ho etterlet seg. Lukta av ho har for lengst fordufta, men det gir meg ein følelse av nærheit. Som om ho enda er her og held rundt meg. Det er den einaste følelsen som held liv i meg. Eg hiv på meg sjalet og går ut av rommet med hovudet haldt høgt. Nesten med eit smil om munnen. Dei gode minna begynn å veks frem. Brikkene i hjartet begynn å falla på rett plass. Livet framover ser ikkje så skremmenes og forferdeleg ut lenger. Takket være det hjartevarme sjalet! 

Nyttårstale 2011

I alle år har landets statsministere holdt sin årlige nyttårstale. I talen kommer de med konkret mål for landet. De kommer alltid med store løfter. Løfter de har vanskeligheter med å holde.

Jens Stoltenberg som er nåværende statsminister i vårt langstrakte land, begynte sin tale med å fortelle og sitere fra vår kjente eventyrer Roald Amundsen. Amundsen satt Norge på kartet da han i 1911 plantet det norske flagger på Sydpolen. Siden den gangen har Norge vokst seg større og bedre. Utenlandsk arbeidskraft hjelper oss til å bli en enda større nasjon. Selvom de som kommer til landet for å jobbe har store forventninger. Han reflekterer tilbake til de eldres oppvekst og ungdom under den andre verdenskrigen. Måten de har bygd opp et velferdssamfunn ulikt fra det du finner i andre land i verden. Ved deres hjelp fikk vi god velferd som følge av frigjøringsloven i 1945, dette vises på de høye fødselstallene som oppsto i 1946. Velferden har ført til at levealderen stiger. Det blir stadig vekk født nye barn samtidig som de eldre lever lenger.

Det blir lagt mye vekt på de eldre og deres velferd. Det nye pensjonssystemet i Norge blir lagt frem. Det nye systemet skal gi de eldre valget og friheten til å kunne jobbe mer eller å gå av med pensjon. En bedre kombinasjon av arbeid og pensjon er innført. Men hvorfor er det enda slik at de som vil jobbe lenger ikke får? Det er tilfeller der eldre må gå til retten for å få oppfylt sine ønsker og krav til pensjonsordningen. Dette er altså et løfte som allerede har blitt brutt!

Eldre omsorgen har ikke vært på langt nær så bra som den burde ha vært i årene vi nå har bak oss. Nye tilbud om sykehusplass eller helgdøgns omsorg er tiltak Jens setter i verk. Slik at de eldre skal ha mulighet til å få den hjelpen de ønsker. Norge er ikke et land som er kjent for å drive med kvinneundertrykkelse. Dette kommer også godt frem i talen. Stoltenberg takker kvinner for den omsorgen de har gitt gjennom årene. Han er stolt over norske kvinner og deres arbeid for samfunet.

Soldatene som kriger i Afghanistan ble også nevnt. Han hedret dem som har vært i tjeneste, og minnet dem som har mistet livet i tjeneste. Soldatene er virkelig dagens helter!

Gjennom hele talen kommer han frem med viktige temaer. Alle temaene fører til at talen får en rød tråd. Talen dreier seg mye om Norges velferd som har vokst seg større med årenes løp. Han legger vekt på hvordan velferden kan bli enda bedre. Han bruker Roald Amundsen som et stort virkemiddel og som grunnlag i budskapet sitt. Refleksjon og tilbakeblikk til fortiden blir ofte brukt. Dette bruker han til å vise at vi har hatt en stor forbedring på alle punkter. Budskapet hans dreier seg altså om at Norge er et godt land som stadig blir bedre.

Jeg mener at talen hans var en av de bedre nyttårstalene som har blitt holdt av Norges statsministere gjennom tidene. Jens Stoltenberg leder landet vårt for andre gang, så han vet hva han snakker om. Det er bra at han legger mye vekt på de eldre som i flere generasjoner har ført til at landet vårt er slik det er den dag i dag. I en alder av seksten år har jeg ikke de store planene om hvordan fremtiden kommer til å være. Pensjon er noe som ikke har streifet mine tanker i det hele tatt. Når den tid kommer tror jeg at landet vårt har vært gjennom mange endringer. Jeg tror ikke det kommer til å bli det samme som det er nå. Han snakker mye om de gamle og de eldre, mens de unge ikke er nevnt i det hele tatt. Mangen eldre mener at den nye generasjonen er late og lite ansvarsfulle. Noe jeg er helt uenig i. Det fins mange ungdommer som er aktive i samfunnet. Mange driver idrett og andre fritidsaktiviteter. En stor del er også aktive i politikk. Selv har jeg en venn som er et aktivt medlem av unge høyre. Han går på møter flere ganger i måneden og deltar på større sammenkomster. Hvorfor nevnte ikke Jens noe om dem? Ungdommen som jobber for at landet skal holde den gode velferden ved å komme med nyskapende ider og meninger. På slutten av talen nevner han litt om globaloppvarming. Noe jeg mener han burde ha lagt mer vekt på. Han burde oppfordret og oppmuntret folk til å være mer miljøvennlige. Gjøre folk mer bevisste på at det de gjør kan ha konsekvenser for fremtiden. Norge har noen av de styggeste veiene i Europa. Kanskje på tide at skatten blir brukt til det den skal?

Det var en god tale som inneholdt mange gode punkter med løfter. Løfter jeg tror han har god sjangs på å holde. Jeg håper bare han kommer til å legge mer vekt på ungdom og den yngre generasjonen enn det han tilsa i talen sin. 2011 ser ut til å bli et godt år med nye muligheter og goder.

Godt nyttår!