Min mening om romanen

Jeg likte utgangspunktet i romanen. At Anna er ei sterk jente som står på sitt, selv om hun har et vanskelig liv. Hun går ut som et godt eksempel og forbilde. Boka er spennende og mystisk. Miljø- skildringene var veldig gode. De førte til at jeg ble revet med og levde meg inn i situasjonene. Jeg er ikke så veldig fan av fantasibøker. Den delen der Anna kommer inn i den magiske verdenen var ikke helt min smak. Det førte da til at jeg ikke likte resten av boken. Den kunne på ingen måte måle seg med andre fantasibøker som Harry Potter eller Twilight. Jeg anbefaler ikke denne boken til ungdom i alderen 15-19, heller til barn i 9-13 års alderen. Den fungerer bedre som barnebok enn som ungdomsbok. Sett bort fra at jeg ikke liker så mange fantasibøker var det ei god bok med mye godt språk og et godt budskap. 

Tema og budskap

Selv om dette er ei fantasibok der den magiske verdenen er hoveddelen av handlingen, dreier det seg mye om barndom og oppvekst. I denne boka har begge hovedpersonene mistet en av foreldrene sine. Anna mistet moren sin da hun bare var seks år gammel, og Aian mistet faren sin da han var en liten gutt. Anna har vokst opp med faren som sin eneste familie. Aian og moren bodde sammen med onkelen, tanta og tre fettere helt til moren fant seg en dansk mann. Onkelen hans ville ikke være med på dette fordi dansken ikke var en muslim som resten av Aian sin familie. Aian måtte velge mellom å bo med moren og typen eller de som han betegnet som sin familie. Han valgte moren. Det er flere barn i dag som blir utsatt for slike situasjoner der de for eksempel har skilte foreldre og blir satt i den forferdelige situasjonen der de må velge mellom dem. I denne boka gjør Anna alt for å finne igjen moren sin, som hun er fast bestemt på enda lever. Mens Aian gjør alt for å unngå å gå hjem til sin mor. 

Det handler også om at venner må holde sammen. Anna og Aian går inn i huset. De finner en nøkkel av gull. Anna mistenker Aian for å stjele nøkkelen for å selge den. De sovner sammen. Når Anna våkner er både Aian og nøkkelen borte. Aian kommer ikke på skolen og moren vet ikke hvor han er. Det viser seg at han er i skuggeverdenen der han er for å hjelpe Anna slik at hun kommer seg ut av magiverdenen før det er for sent.

Budskapet i denne boka dreier seg om at du ikke må være redd for alt. Du må se din frykt i øynene å ta sjanser. Anna velger å gå inn i det gamle huset der de bodde. Hun er overbevist om at huset har tatt moren hennes og at det en dag vil ta henne også. Til tross for dette sniker hun seg inn i huset. Hun har lyst til å flytte bort fra alt og komme seg vekk. Glemme fortiden og tenke lyst på fremtiden. Men sannheten er den at du ikke bare kan rømme fra alt og tro at minnene går bort av seg selv. Fortiden er med deg uansett hva du gjør. Du må bare heve deg over det og se fremover.

Personskildring og natur-/miljøskildring

Anna er ei fjorten år gammel jente. Hun har et kort, brunt, hår som bare er 3cm langt. I håndflaten har hun en livaktig edderkopp tatovering. Den ser så ekte ut at flere av jentene i klassen hennes ikke våger å ta på den. Ivan, som er den mest bøllete av guttene på skolen, mobber henne og sier stygge ting til henne. Mye begrunn av at hun er stum. Anna er ei tøff jente som ikke kunne brydd seg mindre om hva Ivan sier til henne.

Helt siden moren forlot Anna og faren, har de bodd i drivhuset i hagen. Rommet hennes består av glassvegger og et forheng som blir brukt som dør. Det er akkurat plass til en seng. Men allikevel stort nok for henne.

Huset de en gang bodde i er nå forfallet og spøkelsesaktig. Det som en gang var en velstelt og vakker hage, er nå ustelt og ødelagt. Gresset har blitt til ugress som vokser seg meter høyt. 

Anna sniker seg inn i huset, på tross av forbudet hun har fått av faren. Huset er mørkt, mørkere enn hun setter pris på. ”Trappene slynget seg oppover på begge sider av entreen,  oppover og oppover, og høgt over meg kvelvde taket seg i ein stor glasskuppel med bileter på – kvite fuglar og svarte flaggermyser og mørkeraude blomar. .Eg kunne ikkje sjå dei no, for det kom nesten ikkje noko lys inn gjennom glasset i kuppelen. Han måtte vere heit dekt av rotne gamle blad og anna skit”.

Anna og faren levert et dystert liv. Det preges av mørke, savn og ensomhet. Livene deres har forfallet, akkurat som det gamle huset.   

Skugge- Porten

Skugge- porten


Forfattaren heitar Lene Kaaberbøl
Boka er på 238 sider og ble utgitt i 2006 av Det norske samlaget.
Eg valde denne boka fordi den virka spennande og interessant. Omslagsteikningen fekk meg til å villa lesa boka og finn ut kvifor teikna er slik som den er. Eg forventar at boka er spennande, litt skummel, lærerik og godt skrivi. 


Det som har skjedd i boka til no er at hovudpersonen med namn Anna har blitt banka opp av ein gjeng gutar på skolen. Gjengen går under namnet Haiane. Dei går saman om å finna offer som dei mobbar og skadar. Fordi dei ser eller oppfør seg annleis enn andre på skolen. Anna er ikkje redd dei. Tvert i mot. Ho er ei sterk jente som ikkje er redd for å seie kva ho meinar og gjere kva ho vil. Det er nok derfor dei valde å ta ho denne gangen. Fordi ho er annleis. Dei stengte ho inne og bant ho fast. Ho strida så mykkje i mot at blodet randt. Til slutt kom ein av gutane og slapp ho ut. Anna si mor gjekk bort for ein del år sidan, noko som har ført til at ho har blitt ei sterk jente som kan ta vare på seg sjølv.