Anna er ei fjorten år gammel jente. Hun har et kort, brunt, hår som bare er 3cm langt. I håndflaten har hun en livaktig edderkopp tatovering. Den ser så ekte ut at flere av jentene i klassen hennes ikke våger å ta på den. Ivan, som er den mest bøllete av guttene på skolen, mobber henne og sier stygge ting til henne. Mye begrunn av at hun er stum. Anna er ei tøff jente som ikke kunne brydd seg mindre om hva Ivan sier til henne.
Helt siden moren forlot Anna og faren, har de bodd i drivhuset i hagen. Rommet hennes består av glassvegger og et forheng som blir brukt som dør. Det er akkurat plass til en seng. Men allikevel stort nok for henne.
Huset de en gang bodde i er nå forfallet og spøkelsesaktig. Det som en gang var en velstelt og vakker hage, er nå ustelt og ødelagt. Gresset har blitt til ugress som vokser seg meter høyt.
Anna sniker seg inn i huset, på tross av forbudet hun har fått av faren. Huset er mørkt, mørkere enn hun setter pris på. ”Trappene slynget seg oppover på begge sider av entreen, oppover og oppover, og høgt over meg kvelvde taket seg i ein stor glasskuppel med bileter på – kvite fuglar og svarte flaggermyser og mørkeraude blomar. .Eg kunne ikkje sjå dei no, for det kom nesten ikkje noko lys inn gjennom glasset i kuppelen. Han måtte vere heit dekt av rotne gamle blad og anna skit”.
Anna og faren levert et dystert liv. Det preges av mørke, savn og ensomhet. Livene deres har forfallet, akkurat som det gamle huset.
